Når det regner kraftig, eller når snøen smelter i vårløsningen, kan du oppleve at en del av vannet ikke trekker ned i grunnen eller finner veien ned i kummer eller andre steder. Dette kaller vi for overvann. Uten gode løsninger for å håndtere dette overvannet, vil det fort finne veien ned i kjellere, inn i førsteetasjer, ut på trafikkerte veier eller bidra til å utløse ras. Det skjer stadig oftere, og hvert år koster skader som følge av overvann samfunnet mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner.

Og verre skal det bli. Ifølge Overvannsutvalget kan vi forvente oss at skadekostnadene som følge av overvann vil bli doblet de neste 40 årene. Driverne er klimaendringer som fører til mer nedbør, samt fortetting og sentralisering som gjør at naturlige vannveier og dreneringskanaler blir erstattet med bygninger, asfalt og betong.

Nye regler for håndtering av overvann

Problemstillingene berører også deg som boligeier. Du har ansvaret for å håndtere overvann på din egen tomt på en måte som gjør at det ikke skaper skader på din eller andres eiendom. Det er for lengst slutt på den tiden da boliger kunne koble taknedløp og drenering på det kommunale overvannsystemet. Den offentlige infrastrukturen har ikke kapasitet til å ta imot alt dette vannet.

Så hva betyr det i praksis? Jo, det vil si at du må få på plass løsninger for det som kalles infiltrasjon, fordrøyning og avledning. I teknisk forskrift og byggesaksforskriften omtales dette som en treleddet strategi for håndtering av overvann, og de to første leddene er de viktigste.

Infiltrasjon vil si at vannet skal trekke ned i grunnen rundt boligen, for eksempel gjennom plen eller grus. Med god infiltrasjon begrenses avrenning, som vil si at minst mulig vann renner bort fra tomten din. Overvann som ikke lar seg infiltrere, bør fordrøyes – for eksempel ved at det føres til en oppsamler som deretter slipper det ut igjen litt etter litt. Dermed blir avrenningen mer kontrollert og begrenset. Fordrøyning kan blant annet gjøres med regnvannskassetter, men det finnes også andre løsninger.

Er det så mye vann at det blir for mye for både infiltrasjon og fordrøyning, skal det avledes på en sikker måte. Det betyr at vannet skal føres til et trygt sted som er tilrettelagt for å tåle periodevise oversvømmelser. Det kan for eksempel være et vassdrag, en sjø eller via en planlagt flomvei.

Sier ikke noe om løsning, men om dimensjonering

Teknisk forskrift og byggesaksforskriften sier ingenting om produkter eller løsninger som kan eller skal brukes for å håndtere overvann. Det er med andre ord fleksibilitet til å bruke løsninger som er tilpasset de lokale forholdene.

Det stilles derimot krav til dimensjonering av dreneringsløsningene, og det er faktisk ikke småtteri. For å tåle fremtidige klimaendringer skal overvannshåndteringen dimensjoneres for den kraftigste nedbøren som kan forventes i løpet av 100 år. På fagspråket kalles dette for klimajustert 100-års gjentaksintervall.

Reglene i teknisk forskrift og byggesaksforskriften gjelder i hovedsak for nye byggetiltak, men det er verdt å merke seg at kommunene også kan pålegge utbedringer på eksisterende eiendommer bygget etter eldre regelverk. Det kan også finnes andre krav i din kommunes arealplaner. Er det tilfelle i din kommune, er det kravene i arealplanen som gjelder.