Radon er en usynlig og luktfri gass som finnes naturlig i bakken. Den er en del av luften vi puster inn hver dag, men kan bli farlig når nivåene blir for høye over tid. Mange er ikke klar over at radon faktisk er en av de største årsakene til lungekreft blant ikke-røykere.

Hva er radon – og hvor kommer det fra?

Radon dannes når uran brytes ned i jord og berggrunn. Denne prosessen skjer naturlig, og gassen kan sive inn i bygninger gjennom sprekker i grunnmuren, rundt rørgjennomføringer eller andre åpninger.

Utendørs er radonnivåene vanligvis lave, men innendørs kan gassen samle seg – særlig i moderne, godt isolerte boliger med lite ventilasjon. Resultatet er at konsentrasjonen ofte blir langt høyere inne enn ute.

Hvorfor er radon farlig?

Når radon brytes ned, dannes små radioaktive partikler som kan feste seg til støv i luften. Når vi puster inn disse partiklene, kan de sette seg i lungene og avgi stråling som skader cellene. Over tid kan dette føre til utvikling av lungekreft. Risikoen øker jo høyere nivåene er – og jo lengre du utsettes for dem.

Radon måles i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). Verdens helseorganisasjon anbefaler et referansenivå på 100 Bq/m³, og at det helst ikke overstiger 300 Bq/m³.

Radonnivåer – hva er trygt?

Radonnivåer deles typisk inn på denne måten:

• 0–100 Bq/m³: lav risiko – ingen tiltak nødvendig
• 100–150 Bq/m³: bør følge med og vurdere tiltak
• 150+ Bq/m³: tiltak anbefales

Det er viktig å huske at radonnivåer varierer over tid. Temperatur, vær, ventilasjon og trykkforhold kan påvirke målingene betydelig. Det betyr at nivåene kan svinge fra dag til dag, og derfor er det viktig å gjøre langtidsmålinger. Korte målinger kan gi et misvisende resultat. Og ettersom gassen både er usynlig og luktfri, er det kun måling som kan gi deg innsikten du trenger.

Hva kan du gjøre hvis nivåene er høye?

Moderne sensorer gjør det mulig å overvåke radon kontinuerlig og varsle når nivåene blir for høye. Dette gir et bedre grunnlag for å iverksette tiltak og forbedre inneklimaet. Det finnes flere effektive tiltak for å redusere radon:

1. Øke ventilasjonen i boligen
2. Tette sprekker i grunnmur og gulv
3. Installere radonbrønn eller radonsug ved behov

Selv enkle tiltak, som bedre lufting, kan ha god effekt i mange tilfeller. Samtidig er det muligheter for å gjøre feil dersom løsningen ikke er riktig dimensjonert eller balansert.

Økt luftutskifting kan for eksempel redusere radonnivåene ved å fortynne inneluften. Men dersom systemet skaper ubalanse i trykkforholdene i bygget, kan det i stedet trekke mer radon inn fra grunnen. Da kan ventilasjon i noen tilfeller fungere som en slags “radonpumpe” som forsterker innsiget, særlig i kjellere og bygninger med utettheter mot bakken. Derfor er det viktig at tiltak vurderes helhetlig, slik at man både kontrollerer luftkvalitet og trykkforhold samtidig. Det er ofte lurt å ta kontakt med fagfolk for å få en skikkelig vurdering av tiltak.

Uansett bør du ta det viktigste steget først: finn ut hvilke nivåer du faktisk har, slik at du vet hva du har å forholde deg til.